Den gylne regel, gjengitt i Matteus 7:12 som «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem», er et av de mest siterte etiske prinsippene i vestlig kultur. Regelen finnes ikke bare i kristendommen – den har klare paralleller i islam og i filosofisk gjensidighetsetikk. Denne artikkelen går gjennom opprinnelsen, de sentrale formuleringene og hvordan prinsippet forstås i ulike tradisjoner, med utgangspunkt i norske og internasjonale kilder (Wikipedia).
Sist kontrollert: 2026-06-13
Definisjon: Prinsipp om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. · Bibelsk kilde: Matteus 7:12 og Lukas 6:31 (Bergprekenen). · Islamsk parallell: Hadith: ‘Ingen av dere har full tro før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv.’ · Filosofisk betegnelse: Gjensidighetsetikk, kjent i flere kulturer og religioner.
Slik har vi undersøkt dette
Sist oppdatert: 24. november 2024.
Kildetyper gjennomgått: offentlig leksikon (Store norske leksikon, Wikipedia), religiøse kilder (Koranen.no, JW.org), akademisk nettsted (Scup).
Vi har ikke gjennomført intervjuer med teologer, ingen feltbesøk og ingen originaltekstanalyse utover de sitatene som er gjengitt i kildene.
Nøkkelpunkter om den gylne regel
- Å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet (Wikipedia).
- Matteus 7:12 og Lukas 6:31 (Bergprekenen) (Wikipedia).
- Hadith: «Ønsk for andre det du ønsker for deg selv» (Koranen.no).
- Gjensidighetsregelen – kjent i etisk filosofi (Wikipedia).
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Definisjon | Prinsipp om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. |
| Bibelsk kilde | Matteus 7:12 og Lukas 6:31 (Bergprekenen). |
| Islamsk parallell | Hadith: «Ingen av dere har full tro før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv.» |
| Filosofisk betegnelse | Gjensidighetsetikk, kjent i flere kulturer og religioner. |
| Første kjente bruk av navnet | 1604 (Charles Gibbon og Thomas Jackson). |
| Tidlig historisk parallell | Egyptisk fortelling «Den veltalende bonde» (ca. 2040–1650 f.Kr.). |
| Negativ formulering (egyptisk) | «Det du hater som blir gjort mot deg, ikke gjør det mot en annen» (ca. 664–323 f.Kr.). |
Hva sier den gylne regel?
Den gylne regel er formulert som et positivt etisk imperativ: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem.» Slik står det i Matteus 7:12, og en nær parallel finnes i Lukas 6:31 (Wikipedia).
Definisjon av gjensidighetsregelen
Regelen kalles også gjensidighetsregelen eller gjensidighetsetikk. Kjernen er at handlinger mot andre skal styres av hvordan du selv ønsker å bli behandlet. Wikipedia på bokmål oppgir at prinsippet er kjent i flere kulturer og religioner, og at det kan uttrykkes i positiv, negativ og empatisk form. En tidlig negativ variant finnes i egyptisk papyrus fra senepoken: «Det du hater som blir gjort mot deg, ikke gjør det mot en annen» (Wikipedia).
Den positive formen – slik den står i Bergprekenen – er den mest siterte i kristen tradisjon. Men prinsippet er eldre enn kristendommen og har paralleller i flere verdensreligioner.
Hvor i Bibelen står den gylne regel?
Regelen finnes i to av evangeliene, begge steder i Jesu tale til folket, kjent som Bergprekenen.
Matteus 7:12
I Matteus’ evangelium er verset en del av avslutningen på Bergprekenen. Hele verset lyder: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.» (Wikipedia). Setningen oppsummerer den mosaiske lovens etiske kjerne.
Lukas 6:31
Lukas gjengir en nær identisk formulering: «Gjør mot andre som dere vil at andre skal gjøre mot dere.» Forskjellen er at Lukas plasserer regelen i den såkalte «slettetalen», en parallell til Bergprekenen. Begge versene har samme etiske innhold, men Matteus knytter regelen eksplisitt til loven og profetene. (Skoletorget).
«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.»
Matteus 7:12 – gjengitt av Wikipedia
Hva er den gylne regel i islam?
Islam har flere formuleringer som speiler den gylne regels etiske prinsipp. De finnes både i Koranen og i hadith-litteraturen.
Hadith-paralleller
Nettsiden Koranen.no siterer hadith-litteraturen med formuleringen «Ønsk for andre det du ønsker for deg selv.» En annen variant er: «Ingen av dere har full tro før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv.» (Koranen.no).
Koranen.no viser også til Koranen 41:33, der regelen uttrykkes som å gjengjelde ondt med godt. Dette er en positiv gjengjeldelsesetikk som minner om den bibelske formuleringen, men med en understregning av tilgivelse. Det er verdt å merke seg at Koranen 41:33 ikke er en direkte parallell til Matteus 7:12, men et beslektet prinsipp om å svare på ondskap med godhet.
JW.org opplyser at Muhammed fikk de første åpenbaringene omkring 610 e.Kr., og at åpenbaringene fortsatte i omtrent 20–23 år frem til hans død i 632 e.Kr. (JW.org). De første åpenbarte versene er de fem første versene i sure 96, al-‘Alaq. Hadith-litteraturen, der gjensidighetsformuleringene finnes, ble samlet i århundrene etter Muhammeds død.
Hvem skrev den gylne regel?
Den gylne regel tilskrives Jesus og er nedtegnet i evangeliene. Men selve navnet «den gylne regel» er yngre og oppstod i en annen kontekst.
Jesus i Bergprekenen
I kristen tradisjon er regelen Jesu ord, gjengitt av evangelistene Matteus og Lukas. Matteus skriver omkring år 80–90 e.Kr., Lukas litt senere. Begge bygger på eldre muntlige tradisjoner. Wikipedia på bokmål oppgir at uttrykket «den gylne regel» begynte å bli mye brukt på begynnelsen av 1600-tallet i Storbritannia av anglikanske teologer og predikanter. Den eldste kjente bruken av selve uttrykket er fra Charles Gibbon og Thomas Jackson i 1604 (Wikipedia).
Prinsippet i seg selv er eldre enn kristendommen. Den egyptiske fortellingen «Den veltalende bonde» (ca. 2040–1650 f.Kr.) inneholder en tidlig formulering av gjensidighetsprinsippet. Senepokens papyrus (ca. 664–323 f.Kr.) har en negativ variant: «Det du hater som blir gjort mot deg, ikke gjør det mot en annen.» (Wikipedia). Dermed er regelen verken oppfunnet av Jesus eller av de anglikanske teologene – den er en etisk maksime med røtter i oldtidens sivilisasjoner.
«Det du hater som blir gjort mot deg, ikke gjør det mot en annen.»
Egyptisk papyrus, senepoken – gjengitt av Wikipedia
Hva går den gylne regel ut på?
Regelen går ut på gjensidighet i behandling av andre. Den kalles derfor også gjensidighetsregelen eller gjensidighetsetikk (Wikipedia).
Etisk prinsipp
I sin enkleste form sier regelen at du skal handle mot andre på samme måte som du ønsker at de skal handle mot deg. Dette er et universelt prinsipp som ikke krever religiøs tro – det kan forsvares rent rasjonelt. Filosofen Immanuel Kant formulerte et lignende prinsipp i sin kategoriske imperativ, selv om han avviste at den gylne regel i seg selv var tilstrekkelig som morallov.
Gjensidighetsetikk
Gjensidighetsetikk er et sentralt begrep i moderne moralfilosofi. Prinsippet finnes i alle større verdensreligioner, inkludert hinduisme, buddhisme, konfucianisme og jødedom, ikke bare i kristendom og islam. Skoletorget bekrefter at regelen forstås som gjensidighet i norsk pedagogisk litteratur (Skoletorget).
Den gylne regel er ikke en juridisk lov, men en etisk rettesnor. Den gir ikke alltid klare svar i konkrete situasjoner – for eksempel når to personers ønsker er i konflikt. Likevel er den et av de mest varige etiske prinsippene i menneskehetens historie.
Vanlige spørsmål om den gylne regel
Hva er forskjellen på den gylne regel og den gylne middelvei?
Den gylne regel handler om gjensidighet i behandling av andre. Den gylne middelvei (Aristoteles) handler om å finne en balanse mellom to ytterligheter – for eksempel mellom feighet og dumdristighet. De to prinsippene er ikke beslektet, men forveksles ofte på grunn av navnelikheten.
Er den gylne regel det samme som «du skal elske din neste som deg selv»?
Nei, de er beslektede, men ikke identiske. «Du skal elske din neste som deg selv» (3. Mosebok 19:18) er et eldre bud om kjærlighet til nesten. Den gylne regel er en mer presis etisk handlingsregel. Matteus 7:12 knytter regelen til «loven og profetene», men skiller seg fra kjærlighetsbudet i form.
Hvorfor kalles den gylne regel for gjensidighetsregelen?
Fordi den bygger på prinsippet om gjensidighet: du gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Dette er en form for resiprositet. Wikipedia på bokmål bruker både «den gylne regel» og «gjensidighetsregelen» som likeverdige betegnelser (Wikipedia).
Hvilken rolle spiller den gylne regel i kristen etikk?
I kristen etikk fungerer den gylne regel som en oppsummering av Jesu etiske undervisning. Matteus 7:12 plasserer den som en avsluttende setning i Bergprekenen, noe som gir den særlig vekt. Den brukes ofte som en praktisk rettesnor for mellommenneskelige handlinger.
Finnes den gylne regel i andre religioner enn kristendom og islam?
Ja. Wikipedia på bokmål angir at prinsippet finnes i hinduisme, buddhisme, konfucianisme og jødedom, ofte i en negativ formulering. For eksempel sier en konfuciansk tekst: «Det du ikke ønsker for deg selv, gjør ikke mot andre.» (Wikipedia).
Hvordan brukes den gylne regel i dagligtale?
Uttrykket brukes ofte for å minne noen om å være hensynsfull: «Husk den gylne regel!» Det kan også brukes i diskusjoner om etikk, for eksempel om likebehandling, toleranse eller konflikthåndtering. I norsk skoleundervisning er regelen et sentralt tema i KRLE-faget.
Hva mente Jesus om homofili i lys av den gylne regel?
Jesus uttaler seg ikke direkte om homofili i evangeliene. Den gylne regel blir ofte brukt i moderne etiske debatter som et prinsipp for likebehandling: Hvis du ønsker å bli behandlet med respekt uavhengig av legning, skal du også behandle andre slik. Dette er en tolkning, ikke en direkte bibelsk lære.