Spørsmålet om du skal skrive «hverken» eller «verken» har et overraskende komplisert svar: Begge deler er riktig i bokmål i dag. Denne artikkelen forklarer forskjellen, den historiske bakgrunnen fra 1959 til 2005, og gir deg verktøyene du trenger for å velge den formen som passer best. All informasjon er verifisert mot offisielle kilder som Språkrådet og Bokmålsordboka.
Sist kontrollert: 2026-06-10
Godkjente stavemåter: hverken og verken (begge tillatt) · Historisk periode med kun verken: 1959–2005 · Riksmålsform: hverken · Kilde for offisiell rettskrivning: Språkrådet
Slik har vi undersøkt saken
Sist sjekket: mai 2025.
Kilder gjennomgått: offisielle språkrådspublikasjoner, bokmålsordboka, Det Norske Akademis ordbok, Riksmålsforbundets nettsider, språkrådgivningsnettstedet Skriftlig.no.
Vi har ikke utført egen korpusanalyse eller intervjuet språkforskere; fremstillingen bygger på allment tilgjengelige autoritative kilder.
Hverken/verken i et nøtteskall
- «Hverken» er den eldste formen, via dansk fra norrønt «hvár(t)ki» (Ordbøkene).
- «Verken» var eneste offisielle form i bokmål i 46 år (Språkrådet).
- Begge former er like riktige i bokmål; Språkrådet anbefaler ikke én fremfor den andre (Språkrådet).
- Riksmål har alltid brukt «hverken», også i perioden 1959–2005 (Riksmålsforbundet).
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Godkjente stavemåter i bokmål | hverken og verken (begge tillatt) |
| Historisk periode med kun verken | 1959–2005 |
| Riksmålsform | hverken |
| Kilde for offisiell rettskrivning | Språkrådet |
| Etymologisk opphav (hverken) | Gjennom dansk «hverken» fra gammeldansk «hwærki(n)», norrønt «hvár(t)ki» |
| Semantisk funksjon | Sideordnende nektelse som omfatter to eller flere ledd |
Hvordan skrives hverken eller?
Svaret er: Du kan skrive både «hverken» og «verken» i bokmål. Begge stavemåtene er i dag fullt ut likeverdige ifølge Språkrådets offisielle rettskrivning. Men veien frem til denne friheten har vært lang og preget av språkpolitisk debatt.
Historisk bakgrunn
Formen «hverken» er den eldste i norsk bokmålssammenheng. Den kom inn i norsk via det danske skriftspråket, der «hverken» har røtter tilbake til gammeldansk «hwærki(n)» og videre til norrønt «hvár(t)ki» – med betydningen «ikke noe av to» (NAOB). I århundrer var «hverken» den eneste skrivemåten i bruk.
I 1959-rettskrivningen ble dette snudd på hodet. Da ble den lydrette formen «verken» gjort obligatorisk i bokmål. Samtidig ble skrivemåter uten h- innført i andre ord som «valp», «veps» og «virvle». Språkrådet forklarer at dette var en del av en større forenkling av bokmålsrettskrivningen.
Riksmålsforbundet opplyser at begrunnelsen for å påby «verken» var knyttet til nynorsk: Ordet skulle også innføres i nynorsk, som tradisjonelt bare hadde «korkje», og som ikke hadde ord med «hv-» i fremlyd – derfor måtte også bokmål fjerne h-en (Riksmålsforbundet).
Offisiell rettskrivning i dag
I 2005 ble «hverken» gjeninnført i bokmålsrettskrivningen. Fra dette tidspunktet har bokmål valgfrihet mellom de to formene. Språkrådet understreker at formene nå er likestilte, og at rådet ikke anbefaler én fremfor den andre.
Riksmålet, derimot, har aldri endret seg: Her har «hverken» vært den eneste godtatte formen gjennom hele perioden, også da «verken» var obligatorisk i offisiell bokmålsrettskrivning.
Tidslinje for hverken/verken i bokmål
- Før 1959: «Hverken» er den dominerende og enerådende formen.
- 1959: «Verken» blir obligatorisk i bokmål; «hverken» fjernes fra rettskrivningen.
- 1959–2005: «Verken» er eneste offisielle form i bokmål. Riksmålet beholder «hverken».
- 2005: «Hverken» gjeninnføres som likestilt form i bokmålsrettskrivningen.
- I dag (2025): Begge former er like riktige. Språkrådet anbefaler ingen av dem.
Hva betyr hverken?
«Hverken» (og «verken») er en konjunksjon som brukes i nektende utsagn for å binde sammen to eller flere alternativer. Konstruksjonen «hverken … eller …» uttrykker en nektelse som omfatter alle de oppramsede leddene.
Betydning som konjunksjon
Det Norske Akademis ordbok (NAOB) beskriver «hverken … eller …» som en sideordnende konstruksjon som semantisk tilsvarer «enten … eller» i positive utsagn. Forskjellen er at «hverken … eller» nekter alle alternativene, mens «enten … eller» presenterer dem som mulige. NAOB registrerer også en substantivisk bruk av «hverken eller» om noe som ikke hører til den ene eller den andre av to kategorier.
Eksempler
Typisk bruk i setninger: «Jeg liker hverken kaffe eller te.» Her nektes både kaffe og te. Andre eksempler: «Hun kom hverken i dag eller i morgen» (hun kom verken den ene eller den andre dagen). «Verken i går eller i forgårs snødde det» – her brukes «verken» med samme betydning.
Hvordan bruke ordet verken?
Grammatikk
«Verken» (og «hverken») står foran to eller flere ledd som nektes. Konstruksjonen kan være enkel: «verken det ene eller det andre», eller korrelativ, der «verken» og «eller» danner et fast par. I grammatikken regnes dette som en sideordnende, nektende konjunksjon.
Bokmålsordboka bekrefter at «verken» har samme betydning og bruksområde som «hverken» – de er to stavemåter av samme ord.
Eksempler fra ordbøkene
NAOB gir eksempler som: «verken i dag eller i morgen», «verken hun eller han visste svaret». Ordbøkene viser også at konstruksjonen kan utvides til flere enn to ledd: «verken nå, siden eller noen gang». Merk at «verken» alltid følges av «eller» – aldri av «og».
«Formen verken ble påbudt i bokmål i 1959 (med den noe sære begrunnelse at ordet skulle innføres i nynorsk, som tidligere hadde hatt bare korkje, og som ikke hadde ord med hv- i fremlyd; så måtte også bokmål kaste h-en).»
– Riksmålsforbundet, språkspalte
Riksmålsforbundets forklaring illustrerer godt hvordan språkpolitiske hensyn formet rettskrivningen. Samtidig viser sitatet at debatten rundt de to formene har vært levende i språkmiljøet.
«Hverken er den eldste formen, som vi har arvet fra skriftfellesskapet med dansk. Den ble erstattet helt av den lydrette formen verken i 1959.»
– Språkrådet, fagartikkel
I dag er altså begge former likeverdige. Valget mellom dem er i stor grad et spørsmål om personlig preferanse, stil eller hvilken tradisjon man ønsker å følge.
Hva dette betyr: Enten du skriver «hverken» eller «verken», er du innenfor den offisielle bokmålsnormen. Ingen av formene er «mer korrekt» enn den andre i dag.
Ofte stilte spørsmål
Er det forskjell i betydning mellom hverken og verken?
Nei, det er ingen forskjell i betydning. De to ordene er identiske i bruk og semantikk – forskjellen er utelukkende stavemåten. Både NAOB og Bokmålsordboka bekrefter at de samme definisjonene gjelder for begge former.
Hvorfor har vi to stavemåter?
Fordi rettskrivningen har endret seg to ganger: «hverken» var den opprinnelige formen, ble erstattet av «verken» i 1959, og deretter gjeninnført som likestilt form i 2005. I dagens bokmål er begge tillatt som et resultat av denne historiske prosessen.
Hvilken form anbefales av Språkrådet?
Språkrådet anbefaler ingen av formene fremfor den andre. I sin offisielle veiledning slår de fast at begge er likestilte varianter i bokmål.
Kan jeg bruke hverken i formelle tekster?
Ja, absolutt. Siden «hverken» er fullt ut godkjent i offisiell bokmålsrettskrivning, er den like egnet i formelle tekster som «verken». Mange velger likevel «verken» i formell sammenheng fordi den var enerådende i en årrekke og oppleves som «moderne».
Hva med riksmål – tillates verken?
Nei, riksmålsnormen har konsekvent brukt «hverken» og godtar ikke «verken». Riksmålsforbundet understreker at «hverken» har vært den eneste formen i riksmål, også i perioden 1959–2005 da «verken» var påbudt i bokmål.
Uttales hverken og verken likt?
Ja, i praksis uttales de likt i de fleste dialekter. H-en i «hverken» er stum, slik at uttalen er den samme som «verken». Dette er samme fenomen som i andre hv-ord som «hvit» og «hvor».
Er “verken” dansk påvirkning?
Nei, tvert imot. «Hverken» er den formen som kommer fra dansk. «Verken» er en norsk lydrett tilpasning som ble innført i 1959. Dansk har beholdt «hv-» i alle relevante ord, for eksempel «hvem», «hvad», «hverken», mens svensk har fjernet den stumme h-en og skriver «vem», «vad» og tilsvarende former uten h-.
Kilder
- Språkrådet – Hverken eller verken?
- Ordbøkene (UiB/Språkrådet) – hverken/verken
- Det Norske Akademis ordbok (NAOB) – hverken
- Riksmålsforbundet – Verken eller hverken?
- Skriftlig.no – Hverken eller verken?