På tro og Are: Dokumentarserie om religion med kritikk

«På tro og Are» er NRKs kontroversielle dokumentarserie fra 2010 der programleder Are Sende Osen tar for seg verdens religioner med en kritisk og humoristisk penn. Serien, som dekket enkeltstående episoder om blant annet buddhisme og islam, har utløst en vedvarende debatt om religionsformidling, representasjon og allmennkringkasterens ansvar. Denne artikkelen gir deg en grundig gjennomgang av serien, kritikken som har fulgt i kjølvannet – særlig episoden om buddhisme – og hvordan serien brukes i norsk undervisning i dag.

Sist kontrollert: 2026-05-26

Seriens navn: På tro og Are · Sender: NRK · Programleder: Are Sende Osen · Sendingsperiode: 2010–2017

Hva handler «På tro og Are» om?

Dokumentarserien «På tro og Are» ble produsert og sendt av NRK i 2010 med Are Sende Osen som programleder. Serien tok for seg ulike verdensreligioner i egne episoder, deriblant buddhisme og islam. Are Sende Osen presenteres som grunnleggende kritisk til dagens etablerte religioner, og han flørter med ideen om å starte sin egen religion i løpet av serien. I elevnotater fra videregående skole beskrives det at Sende Osen argumenterer for at mange religioner er gammeldagse og utdaterte, og derfor ikke «holder mål».

Programlederens mål

Gjennom serien stiller Are Sende Osen seg kritisk til tradisjonell religionsutøvelse og setter spørsmålstegn ved relevansen av etablerte trosretninger i dagens samfunn. Konseptet går ut på å utforske religionene gjennom et personlig og humoristisk filter, der programlederen både stiller seg undrende til tro og selv vurderer alternative livssyn.

Religionene som dekkes

Serien inneholder separate episoder om ulike verdensreligioner. Buddhismen og islam er blant de mest omtalte i kritikkoversikten, og NDLA har spesielt lagt opp til at elever skal sammenligne hvordan disse to episodene er vinklet og hvilken grad av kritikk som anvendes.

Hva dette betyr: Serien representerer en alternativ tilnærming til religionsformidling der programlederens personlige synspunkter står sentralt, noe som skiller seg fra mer tradisjonell, objektiv religionsundervisning.

Hvem er Are Sende Osen?

Are Sende Osen er en norsk programleder og komiker som har laget flere programmer for NRK. Han er kjent for sin kritiske tilnærming til religionsdekning og kombinerer ofte humor med genuin undring over trosspørsmål. Sende Osen har vært en sentral skikkelse i norsk mediedebatt om ytring, tro og satirens grenser.

Bakgrunn

Are Sende Osen har bakgrunn fra norsk TV-produksjon og har utviklet et format der han selv setter seg i sentrum for undersøkelsen av ulike livssyn. Hans tilnærming innebærer å utfordre etablerte forestillinger om religion på en måte som både underholder og provoserer.

Andre NRK-prosjekter

I tillegg til «På tro og Are» har Sende Osen vært involvert i andre NRK-prosjekter som utforsker tro, livssyn og kulturelle spørsmål. Hans arbeid kjennetegnes av en vilje til å stille kritiske spørsmål og utforske kontroversielle temaer.

Hva dette betyr: Are Sende Osen har posisjonert seg som en stemme for kritisk religionsjournalistikk i Norge, men denne rollen har også medført betydelig debatt om hvor grensene for religionskritikk bør gå. Les om en lignende norsk ytringsfrihetsdebatt i Myklesaken.

Hvorfor fikk buddhismen-episoden kritikk?

Episoden om buddhismen i «På tro og Are» utløste betydelig kritikk fra både fagpersoner og representanter for buddhistiske miljøer i Norge. Buddhistforbundet har vært blant de mest aktive kritikerne av NRKs fremstilling, og har formulert kritikken som at rundt 40 000 buddhister i Norge får sitt livssyn nedvurdert og stigmatisert gjennom programmet.

Kritikkens innhold

Sentrale elementer i kritikken omfatter påstander om at episoden inneholder unøyaktig informasjon om buddhistisk praksis, at representasjonen av buddhister er mangelfull, og at humoren i programmet kan virke nedsettende på troende. Buddhistforbundet omtaler debatten som et eksempel på hvordan mediene kan bidra til negativ stereotypisering av religiøse minoriteter i Norge.

NDLAs omtale

NDLA beskriver episoden om buddhisme som «omdiskutert» og bruker kritikken som utgangspunkt for refleksjonsoppgaver i faget religion og etikk i videregående skole. Læringsarenaen ber elevene være spesielt oppmerksomme på vinkling, representasjon, faktaopplysninger og bruk av humor når de ser episoden.

«NDLA trekker særlig frem spørsmål om representasjon, ved at elevene skal reflektere over hvem NRK har valgt til å representere buddhismen i episoden.»

NDLA oppfordrer elevene til å skrive ned hvilke punkter Buddhistforbundet og fagfolk har reagert på i episoden, og deretter notere NRKs viktigste motargumenter. Læremiddelsentralen problematiserer også om humoren i «På tro og Are» kan virke støtende på troende.

Hva dette betyr: Kritikken mot buddhisme-episoden reiser grunnleggende spørsmål om hvordan mediene bør håndtere representasjon av religiøse minoriteter, og hvor grensen går mellom religionskritikk og diskriminering.

Hvordan brukes serien i undervisning?

Tro & Medier (tidligere Familie & Medier) har laget samtaleopplegg til «På tro og Are» og stiller eksplisitt spørsmål om hvor på skalaen mellom «god og dårlig religionskritikk» serien plasserer seg. Organisasjonen oppfordrer kristne til å bruke «På tro og Are» som utgangspunkt for å snakke om tro i hverdagen, men også til å vurdere programmets religionskritikk.

NDLAs skoleopplegg knytter «På tro og Are» til kompetansemål i religion og etikk om å kunne drøfte hvordan religion framstilles i ulike medier. Elever får i oppgave å analysere programmet kritisk, med fokus på representasjon, faktaopplysninger og bruk av humor.

Hva dette betyr: Til tross for kritikken har serien funnet en plass i norsk undervisning som et verktøy for mediekritikk og refleksjon over religionsformidling – nettopp fordi den er omstridt.