Norsk politikk har ni partier på Stortinget i perioden 2025–2029, plassert langs en venstre–høyre-akse fra Rødt til Fremskrittspartiet. Denne guiden gir en systematisk oversikt over partienes ideologiske plassering, ledere og viktigste saker, basert på offisielle kilder fra Stortinget og politiske analyser.
Sist kontrollert: 2026-07-22
Representerte partier på Stortinget: 9 partigrupper – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, m.fl. · Nye partier i 2025-valget: 6 minipartier stiller på nytt – Pensjonistpartiet, INP, NKP, Pasientfokus, Partiet Sentrum, Generasjonspartiet · Kilder brukt: SNL, Stortinget, Wikipedia, Altinget, JegVilStemme
Slik har vi undersøkt dette
Sist sjekket: september 2025.
Kilder gjennomgått: offisiell stortingsside, leksikon (SNL), Wikipedia, nyhetsartikkel (Altinget), velgerinformasjonsside (JegVilStemme), politisk analyse (Politisk Forum), lærebok (Cappelen Damm), nyhetsmedium (VG), utdanningsressurs (NDLA).
Vi har ikke gjennomført intervjuer med partiene eller gjort selvstendig analyse av partiprogrammer.
Hurtigoversikt over partiene i Norge
- 9 partigrupper i perioden 2025–2029 (Stortinget)
- Ap 53, FrP 47, H 24, SV 9, Sp 9, R 9, MDG 8, KrF 7, V 3 av 169 (Stortinget)
- Rødt, SV og Arbeiderpartiet plasseres på venstresiden (Politisk Forum)
- Høyre og Fremskrittspartiet plasseres på høyresiden (Politisk Forum)
| Nøkkelfakta | Verdi |
|---|---|
| Representerte partier på Stortinget | 9 partigrupper – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre |
| Nye partier i 2025-valget | 6 minipartier stiller på nytt – Pensjonistpartiet, INP, NKP, Pasientfokus, Partiet Sentrum, Generasjonspartiet |
| Ideologisk akse | Venstre–høyre: Rødt (ytterst venstre) til FrP (ytterst høyre) |
| Største parti (mandater) | Arbeiderpartiet (53) |
| Eldste parti | Venstre (stiftet 28. januar 1884) |
| Kilder brukt | SNL, Stortinget, Wikipedia, Altinget, JegVilStemme |
Hvor mange politiske partier er det i Norge?
Per stortingsperioden 2025–2029 er det ni partier med representasjon på Stortinget: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre. Totalt finnes over 20 registrerte partier i Norge, men kun disse ni har klart å kapre mandater i nasjonalforsamlingen. Ifølge Stortinget utgjør de 169 representanter.
«Den mest brukte måten å forstå norsk politikk på er gjennom den tradisjonelle venstre-høyre-aksen.» – Politisk Forum
Bunnlinjen: Antall partier på Stortinget er stabilt på ni, men den politiske dynamikken endrer seg med hvert valg.
Hva står de politiske partiene i Norge for?
Partiene plasserer seg langs en venstre–høyre-akse der venstresiden (Rødt, SV, Arbeiderpartiet) vektlegger økonomisk likhet og sterk offentlig sektor, mens høyresiden (Høyre, Fremskrittspartiet) prioriterer individuell frihet, privat eiendomsrett og mindre statlig styring. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre omtales ofte som sentrumspartier, ifølge Politisk Forum. Miljøpartiet De Grønne regnes som blokkuavhengig og identifiserer seg verken klart med rød eller blå blokk, skriver Wikipedia.
Arbeiderpartiet er sosialdemokratisk, Høyre konservativt, Fremskrittspartiet liberalkonservativt, SV demokratisk sosialistisk, Rødt sosialistisk, Senterpartiet sentrumsorientert med distriktspolitisk profil, KrF kristendemokratisk, Venstre sosialliberalt, og MDG grønt. NDLA beskriver Venstre som et sosialliberalt parti med miljø- og skoleprofil. Hva dette betyr: Partienes ideologiske plassering gir et godt utgangspunkt for å forstå deres politikk, men i praksis er mange saker tverrpolitisk orientert.
Hvem leder partiene i Norge?
Stortingets nettsider og leksika opplyser om følgende ledere per 2025: Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet), Erna Solberg (Høyre), Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet), Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet), Kirsti Bergstø (Sosialistisk Venstreparti), Marie Sneve Martinussen (Rødt), Arild Hermstad (Miljøpartiet De Grønne), Olaug Bollestad (Kristelig Folkeparti) og Guri Melby (Venstre). Disse navnene er hentet fra Stortingets historiske oversikt og nyere medieomtale.
«Partiene på høyresiden blir kalt borgerlige eller blå. Partiene på venstresiden blir kalt røde eller sosialistiske.» – VG
Mønsteret: Lederne er ofte erfarne politikere med lang fartstid, men flere partier har skiftet ledelse de siste årene, noe som kan påvirke strategiske valg.
Hva er blå partier i Norge?
«Blå partier» er en fellesbetegnelse på de borgerlige partiene på høyresiden. Ifølge VG omfatter blå blokk typisk Høyre, Fremskrittspartiet, og i noen sammenhenger Kristelig Folkeparti og Venstre. I motsetning til «rød blokk» (Arbeiderpartiet, SV, Rødt) legger blå partier vekt på markedsøkonomi, lavere skatter og en mindre offentlig sektor.
Avveiningen: Blå partier kan samarbeide med sentrumspartier, men uenighet om innvandringspolitikk og EU-saker skaper ofte interne spenninger.
Hva er små partier i Norge 2025?
I tillegg til de ni stortingspartiene stiller seks minipartier til valg i 2025: Pensjonistpartiet, Industri- og Næringspartiet (INP), Norges Kommunistiske Parti (NKP), Pasientfokus, Partiet Sentrum og Generasjonspartiet. Dette opplyser Altinget i august 2025. Minipartier defineres gjerne som partier som ikke har representasjon på Stortinget, men som stiller lister i minst ett fylke.
Hittil har ingen av disse partiene hatt mandater på Stortinget, men flere er representert i kommunestyrer. Hva du bør se etter: Små partier kan påvirke valgresultatet gjennom sperregrensen og utligne mandater, selv om de ikke selv kommer inn.
Hvilke nye partier finnes i Norge?
Partiet Sentrum og Generasjonspartiet er relativt nye aktører som stiller til stortingsvalg for første gang i 2025. Partiet Sentrum ble etablert i 2020 og beskriver seg selv som et sosialliberalt sentrumsparti med vekt på klima, utdanning og næringsliv. Generasjonspartiet ble dannet i 2021 og retter seg mot unge velgere med saker som boligpolitikk, klima og digitalisering. Kildene for dette er Wikipedia og Altinget.
«Hovedtendensen gjennom flere tiår er at partiene både på høyresiden og venstresiden beveger seg inn mot sentrum i politikken.» – Politikk og makt (Cappelen Damm)
Bunnlinjen: Nye partier møter en høy sperregrense på 4 % for utjevningsmandater, men kan likevel få innflytelse gjennom lokale lister.
Ofte stilte spørsmål om partiene i Norge
Hva er de største partiene i Norge?
Arbeiderpartiet (53 mandater) og Fremskrittspartiet (47) er de største i Stortinget 2025–2029, etterfulgt av Høyre (24).
Hva betyr «blå partier»?
«Blå partier» er borgerlige partier på høyresiden, typisk Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre, i motsetning til «røde» partier på venstresiden.
Hva er et miniparti?
Et miniparti er et parti som ikke er representert på Stortinget, men som stiller til valg i minst ett fylke. Eksempler i 2025: Pensjonistpartiet, INP, NKP, Pasientfokus, Partiet Sentrum, Generasjonspartiet.
Hvilke partier er på venstresiden i norsk politikk?
Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet regnes som venstresidepartier. De vektlegger økonomisk likhet og sterk offentlig sektor.
Hva er forskjellen på høyre og venstre i norsk politikk?
Venstresiden prioriterer statlig styring, omfordeling og fellesløsninger. Høyresiden legger vekt på individuell frihet, marked og privat eiendom.
Hvor mange partier stiller til stortingsvalg totalt?
Totalt over 20 partier er registrert, men kun ni er representert på Stortinget. I 2025 stiller 15–20 partier lister i ulike fylker.
Hva er nye partier i 2025?
Partiet Sentrum (stiftet 2020) og Generasjonspartiet (stiftet 2021) stiller til sitt første stortingsvalg i 2025.
Denne oversikten over partiene i Norge fra venstre til høyre gir et faktabasert utgangspunkt for å forstå det politiske landskapet. Med ni partier på Stortinget og flere minipartier som utfordrer, er norsk politikk i stadig endring – men venstre–høyre-aksen forblir et nyttig verktøy for å navigere i den.
Relatert lesning: Ine Marie Eriksen Søreide ? CE-merking
stortinget.no, da.wikipedia.org, snl.no, politikkradar.no, stortinget.no