Er The Zone of Interest historisk korrekt, eller er det ren fiksjon? Filmen er en fri bearbeidelse av Martin Amis’ roman fra 2014, men regissør Jonathan Glazer tok et bevisst valg om å bruke de virkelige navnene på Rudolf Höss og hans familie – en avgjørelse som har stor betydning for hvordan vi opplever fortellingen (AlloCiné). Denne artikkelen går gjennom fakta og fiksjon, svarer på de mest søkte spørsmålene, og viser hva som er historisk dokumentert i den prisbelønte filmen.

Sist kontrollert: 2026-08-11

Director: Jonathan Glazer · Release Year: 2023 · Lead Actors: Christian Friedel, Sandra Hüller · Based On: 2014 novel by Martin Amis

Slik har vi forsket på dette

Sist oppdatert: 24. juni 2025.

Gjennomgåtte kilder: Offisiell filmside, anmelderaggregatorer (Rotten Tomatoes, IMDb), Wikipedia, større nyhetsmedier (The Guardian, TF1 Info, Le Devoir, The Conversation), fransk filmdatabase (AlloCiné).

Vi har ikke foretatt et besøk på settet, intervjuet skuespillere eller crew, eller utført original historisk forskning. Alle historiske påstander er verifisert mot minst én uavhengig sekundærkilde.

Fire nøkkelfakta om filmen

1 Basert på roman
  • Filmen er en fri tilpasning av Martin Amis’ roman fra 2014, ikke en dokumentar (AlloCiné).
2 Historisk kommandant
  • Rudolf Höss var kommandant ved Auschwitz 1940–1943, og filmen bygger på denne historiske figuren (Le Devoir).
3 Familien ved Auschwitz
  • Höss-familien bodde faktisk vegg i vegg med leiren mellom 1940 og 1944 (The Conversation).
4 Nazistisk sonebetegnelse
  • Uttrykket “zone of interest” viste til et 40 km² stort sikkerhetsområde rundt Auschwitz i nazistisk sjargong (TF1 Info).

Filmen i nøkkeltall

  • Rotten Tomatoes Tomatometer: 93 % kritikerscore
  • Academy Award-nominasjoner: 5 nominasjoner, 2 seire
  • IMDb-rating: 7,5/10
  • Spilletid: 105 minutter
Grunnleggende filmfakta
FeltVerdi
RegissørJonathan Glazer
Premiereår2023
HovedrolleinnehavereChristian Friedel, Sandra Hüller
Basert på2014-roman av Martin Amis

Er The Zone of Interest basert på en sann historie?

Søkere spør først og fremst om filmens historiske grunnlag. Svaret er todelt: The Zone of Interest er en fiksjonsfilm, men den er forankret i virkelige personer og hendelser. Martin Amis’ roman fra 2014 brukte fiktive navn, men Jonathan Glazer valgte å gå tilbake til de historiske navnene Rudolf Höss og Hedwig Höss (Wikipedia (ES)).

Hvem var Rudolf Höss?

Rudolf Höss var kommandant for Auschwitz fra mai 1940 til november 1943, og igjen i 1944. Under hans ledelse ble leiren sentrum for massemordet på over 1,1 millioner mennesker, hvorav nær én million var jøder (The Conversation). Etter krigen ble Höss dømt til døden og henrettet i 1947 (Moviepilot).

Hvor mye av filmen er fiksjon?

Historikeren Tal Bruttmann presiserer: «C’est une œuvre de fiction» – det er et fiksjonsverk (Toutelatele/Ouest-France). Selv om huset, leiren og kommandantens rolle er historisk korrekte, er dialogene, hverdagsdetaljene og flere plotpunkter dramatisert. For eksempel er scenen der Höss konfronteres med sin egen skyldfølelse en kunstnerisk tolkning.

Hva med den polske jenta?

En ung polsk jente i filmen legger i hemmelighet epler igjen til fangene – en handling som symboliserer stillferdig motstand. Ifølge AlloCinés beskrivelse av filmen er dette en fiktiv karakter som representerer de mange polske sivile som risikerte livet for å hjelpe fanger (AlloCiné). Det finnes ingen historisk dokumentasjon på at en bestemt jente utførte denne handlingen ved Höss’ hus.

Kort oppsummert: Filmen blander verifiserte historiske rammer (kommandantens identitet, familiens bolig, leirens beliggenhet) med fiktive karakterer og scener. Den er en kunstnerisk tolkning, ikke en dokumentar.

Hvorfor kaster Höss opp på slutten?

Scenen der Rudolf Höss kaster opp etter å ha gått gjennom Auschwitz har blitt mye diskutert. I filmen vises han gå ned i kjelleren på kommandantboligen og brekke seg – en handling som ikke er historisk dokumentert, men som fungerer som et symbolsk øyeblikk.

Hva utløser scenen?

Umiddelbart før har Höss sett restene av en menneskelig hodeskalle og hørt lyden av ovnene. Kombinasjonen av fysisk nærhet til drapene og den kliniske avstanden han ellers lever med, fører til et fysisk utbrudd. Historikeren Tal Bruttmann understreker at filmen er et fiksjonsverk, og at denne scenen er en kunstnerisk fremstilling uten direkte historisk belegg (Toutelatele/Ouest-France).

Symbolikk i brekningsscenen

Flere kritikere tolker brekningen som en fysisk manifestasjon av undertrykt skyld. Höss har hele filmen opprettholdt en fasade av normalitet – han bader med barna, griller, har selskap. Vommiteringen blir kroppens opprør, en reaksjon på at den «normale» fasaden kollapser. Samtidig peker den på det absurde i å forsøke å leve et normalt liv ved siden av et industrielt massemord.

Bunnlinjen: Scenen er en fiktiv, men tematisk viktig, fremstilling av hvordan nærheten til ondskapen til slutt trenger gjennom Höss’ psykologiske barriere. Historisk finnes det ingen opptegnelser om at han faktisk kastet opp.

Andre Holocaust-filmer verdt å se

For lesere som ønsker å sammenligne The Zone of Interest med andre filmatiske skildringer av Holocaust, finnes det flere anerkjente verk som tar ulike tilnærminger:

  • Son of Saul (2015) – Ungarsk film regissert av László Nemes. Følger en Sonderkommando-fange i Auschwitz i et tett, subjektivt kamera. Vant Oscar for beste fremmedspråklige film.
  • Schindler’s List (1993) – Steven Spielbergs episke drama om Oskar Schindler som reddet jødiske arbeidere. S vært innflytelsesrik, men mer tradisjonell i fortellerformen.
  • The Grey Zone (2001) – Tim Blake Nelsons film om Sonderkommando-opprøret i Auschwitz. Basert på historiske vitnesbyrd.

Merk: Disse filmene er nevnt uten at vi har gjennomgått dem i denne artikkelen. For detaljer om historisk nøyaktighet anbefales egne kildesjekker.

Vår anbefaling

For hvem? Filmen passer best for historieinteresserte, filmentusiaster, studenter i Holocaust-studier og filmkritikere som ønsker å se en nyskapende skildring av ondskapens banalitet. Den unngår tradisjonelle narrativer og tvinger seeren til å konfrontere hverdagslivet til en nazistisk krigsforbryter – noe som gjør den ubehagelig, men tankevekkende.

Hva skiller den? I motsetning til de fleste Holocaust-filmer, som fokuserer på ofrenes perspektiv, plasserer The Zone of Interest kameraet hos gjerningspersonene. Lydbildet (skrik, skudd, ovner) minner konstant om hva som skjer på den andre siden av muren. Dette grepet har høstet bred kritikerros (93 % på Rotten Tomatoes) og to Oscar-seire.

Forbehold: Filmen er ikke egnet for de som søker en tradisjonell historieleksjon eller en heroisk fortelling. Den er en kunstnerisk tolkning – en fiksjon bygget rundt historiske fakta.

Ofte stilte spørsmål

Hvor kan jeg se The Zone of Interest?

Filmen er tilgjengelig på strømmetjenester som Amazon Prime Video, Apple TV+ og Google Play (utleie). I Norge er den ikke inneholdt i standard Netflix-abonnement per juni 2025.

Strømmes The Zone of Interest på Netflix?

Nei, per i dag er filmen ikke tilgjengelig på Netflix i Norge. Den kan leies eller kjøpes digitalt via andre plattformer.

Hvem spiller i The Zone of Interest?

Christian Friedel spiller Rudolf Höss, Sandra Hüller spiller Hedwig Höss. Biroller inkluderer Freya Kreutzkam, Max Beck og Ralph Herforth.

Hva er Rotten Tomatoes-scoren til The Zone of Interest?

Tomatometeret viser 93 % kritikerscore basert på over 300 anmeldelser (per juni 2025).

Hvor lang er The Zone of Interest?

Spilletiden er 105 minutter (1 time 45 minutter).

Hvilke priser vant The Zone of Interest?

Filmen vant to Oscar-statuetter (beste internasjonale film og beste lyddesign), Grand Prix du jury i Cannes, og mottok totalt 5 Oscar-nominasjoner.

«La villa a vraiment existé là où elle est placée dans le film, Auschwitz a vraiment existé, il y avait vraiment un commandant, donc tout ça, c’est réel.»

– Historiker Tal Bruttmann til Toutelatele (Ouest-France)

Kilder